Smør føttene med en mykgjørende fotkrem. Bruk en fotkrem som er tilpasset dine behov, og masser den godt inn så du ikke sklir på badegulvet. Unngå at kremrester blir liggende mellom tærne og bløte opp huden slik at den blir innfallsport for bakterier.

Neglelakk er den siste finishen som gjør at føttene dine alltid ser velstelte ut. Putt bomull mellom tærne eller bruk en tåskiller, så unngår du at de nylakkerte neglene kommer borti hverandre. Rens neglene med neglelakkfjerner og bruk en underlakk først, så unngår du at neglene blir gule av fargepigmentene i lakken.

Hard hud og hudsprekker oppstår oftest på hælene, tåballene eller stortærne. Du kan forebygge hard hud ved å gi føttene dine et 5-10 minutters fotbad ukentlig. Bruk lunkent vann tilsatt mykgjørende fotbad. Fjern deretter overflødig hud ved hjelp av en skånsom fotfil eller pimpestein mens huden fortsatt er myk. Vær oppmerksom på at enkelte fotfiler ikke anbefales ved hælsprekker. Smør inn føttene med en mykgjørende krem. Har du allerede fått sprekker eller hard hud som gjør vondt, får du kjøpt spesialplaster, avlastninger og ulike kremer på apoteket. Disse vil hjelpe huden å gro raskere. Ved helsprekker bør man unngå sko med åpen hel slik at området ikke er beskyttet. Dype og/eller blødende helsprekker bør behandles av fotterapeut før man fortsetter basispleien hjemme.

Fotvorter skyldes virus og vil bli borte av seg selv, men det kan ta lang tid. Utseendet kan variere, og skraper du litt på overflaten synes små mørke prikker som er bitte små blodårer. Vorteviruset liker seg godt i varme, fuktige miljøer og smitter ved direkte kontakt eller det overføres via gjenstander.

På apoteket finnes det flere typer behandling som kan brukes mot vorter. Et middel mange synes er effektivt er VorteFri. Noen foretrekker flytende liniment, som f. eks. Verucid som virker etsende og løser opp huden. Noen må påføres daglig, mens andre holder det å bruke en gang i uken, til vorten er borte. Følg alltid bruksanvisning, og les pakning og pakningsvedlegg nøye.

Har du diabetes eller problemer med sirkulasjonen i beina bør du ikke behandle fotvorter selv, da det kan oppstå sår som er vanskelige å få til å gro. Til barn under 4 år, om du er gravid eller ammende spør om råd på apoteket.

Neglesopp er en vanlig tilstand som sjelden gir alvorlige symptomer. Det starter ofte på en negl og sprer seg etter hvert til flere. Neglesopp trives ekstra godt i varme, fuktige miljøer, og smitte sprer seg ofte i svømmehaller, offentlig dusjer og garderober.

Forekomsten av neglesopp øker med stigende alder, ved diabetes og ved dårlig immunforsvar. Varme og tette sko gjør at soppen trives og vi ser derfor at idrettsutøvere eller de som trener mye ofte er utsatt for neglesopp.

Vær oppmerksom på at enkelte negleforandringer kan til forveksling ligne sopp. Er man i tvil kan det tas negleprøve for å se om det faktisk er en soppinfeksjon.

I tillegg til reseptbelagte tabletter har det kommet mange nye reseptfrie preparater mot neglesopp de senere årene, som f. eks. lakk og flytende linimenter. Selv om det har blitt enklere å behandle neglesoppen må man forvente lang behandlingstid uansett behandlingsvalg. Det tar opp mot 1 år før soppen er borte og en ny negl har vokst ut hvis man har utført behandlingen som anbefalt.

Mange velger å forsøke et reseptfritt produkt først, for eksempel et flytende liniment som endrer neglens mikromiljø slik at vekstvilkårene til soppen svekkes. Nalox er et produkt mange har positive erfaringer med. Neglens overflate styrkes, og mange oppnår et synlig resultat etter 2-4 uker. Selv om neglen ser finere ut etter denne tiden må behandlingen fortsette for soppen er ikke borte etter denne tiden. Et annet produkt med tilsvarende effekt er Scholl Professional Neglesoppbehandling. I tillegg finnes det reseptfrie legemiddelet Amorolfine som virker direkte på soppen ved at det dreper soppsporene.

Fotsvette og vond lukt kan være veldig plagsomt, særlig om sommeren. Bruk sko i naturmaterialer framfor kunststoffer, og bruk sandaler og åpne sko så ofte som mulig når været tillater det. Du kan redusere fotsvetten ved å bruke fotdeodoranter og antiperspiranter som påføres føttene etter vask. Deodorantene inneholder stoffer som hemmer bakterievekst, mens antiperspiranter reduserer selve utskillelsen av svette. Hvis du er veldig plaget, kan du ha nytte av aluminiumkloridoppløsning, som er en sterk antiperspirant. Slike midler bør ikke brukes på sår hud. Bruk sko og sokker av naturmateriale, som lar føttene puste. La skoene tørke godt mellom bruk.

Fotsopp er en vanlig soppinfeksjon, og begynner som oftest mellom de to ytterste tærne. Det er soppens sporer som sprer smitten, og disse finnes ofte i fuktige miljøer der mange går barbeint, for eksempel i garderober og offentlige bad. Soppinfeksjonen gjør huden tykk og skjellete, i tillegg blir det ofte sprekkdannelser og løs hud, særlig mellom tærne og fotsålene. Kløe, stikking og brennende følelse er ikke uvanlig.

Fotsopp er mest vanlig hos ungdommer og voksne. Barn under 10 år får sjelden fotsopp. Tette og trange sko og strømper som gjør at føttene blir varme og fuktige øker risikoen for fotsopp.

Fotsopp kan forebygges ved å holde føttene tørre, og tørk mellom tærne etter dusjing. Gå barfot hjemme for å lufte føttene, og skift sokker daglig. Svetter du mye bør du skifte to ganger daglig. Bytt mellom ulike sko slik at skoene rekker å tørke og bruk badesandaler i offentlige garderober og bad.

I milde tilfeller av fotsopp hos voksne og barn over 12 år kan det være nok å behandle med et lokalt virkende legemiddel, som f. eks. Lamisil. Dette fås kjøpt reseptfritt på apoteket. Ved mer hissige infeksjoner eller når lokale legemiddel ikke virker kan det være nødvendig med en reseptbelagt tablettkur. I visse tilfeller kan det forekomme en bakteriell infeksjon, da trengs det eventuelt en antibiotikakur i tillegg.