Ny dokumentasjon tilbakeviser vanlige myter forbundet med bruken av avføringsmidler.

– Det er mange som sliter, og folk presenterer problemet på ulike måter, forteller Anita Mikkelsen og Marianne Mørken, apotekteknikere ved sykehusapoteket i Tønsberg.

– Vi som jobber på apoteket møter kundene mellom hyllene. Mange forteller at de har problemer med å komme på do, og at de føler seg oppblåst og har treg mage. Vi stiller da spørsmål for å forstå hvor lenge kunden har hatt problemer med forstoppelse; om det dreier seg om et enkeltstående tilfelle, eller om det er stadig tilbakevendende eller kronisk. Noen sliter nemlig lenge med forstoppelsen før de søker hjelp, mens andre ser etter løsninger med en gang de opplever at dovanene og avføringen ikke er slik det pleier å være.

Ulike behandlingsmåter

– Sterke smertestillende medisiner og jernpreparater kan gi forstoppelse som bivirkning. Derfor pleier vi rutinemessig å spørre dem som bruker slike, om de har hatt problemer med hard eller treg mage, kan Anita og Marianne fortelle videre.

– Vi spør også kundene om hvilken effekt de ønsker seg. Noen vil ha en hurtig løsning på akutt forstoppelse, mens andre har et mer vedvarende problem som de ønsker å hjelpe kroppen i gang med. Det er viktig å skille mellom akutt og forebyggende behandling. Enkelte avføringsmidler kan påvirke den naturlige tarmfunksjonen, og bør derfor bare brukes i en kort periode. Når man har løsnet proppen i systemet og den akutte forstoppelsen, kan man fokusere på å stimulere tarmfunksjonen med forebyggende behandling, fortsetter apotekteknikerne.

Akutt forstoppelse

­­­­– Det kan være nødvendig å bruke et middel som stimulerer tarmfunksjonen. Disse finnes blant annet som tabletter og klyster. Dulcolax stikkpiller har effekt etter 10 minutter, mens tablettene med fordel kan tas på kvelden, for så å ha effekt på morgenen. Tablettene virker som regel i løpet av ganske kort tid; hvis man tar dem om kvelden vil det være god mulighet for å komme på do neste morgen, sier Marianne.

Avføringsmidler til behandling av akutt forstoppelse er kun ment til kortvarig bruk. Langvarig bruk kan påvirke tarmens normalfunksjon.

Forebyggende behandling

– Vi anbefaler laktulose eller Vi-Siblin. Vi-Siblin er et fibertilskudd som virker ved å øke volumet i tarmen, og man bør samtidig drikke rikelig med vann og sørge for litt fysisk aktivitet. Gå mye, anbefaler Marianne.

Effekten av Vi-Siblin og laktulose vil komme i løpet av noen få dager. Disse kan også brukes over en lengre periode.

Gode råd for å forebygge forstoppelse

Regelmessige måltider er bra for fordøyelsen – spis ofte og lite.
Drikk rikelig med vann, spis fiberrik mat og sørg for regelmessig fysisk aktivitet.

Lag gode toalettvaner

Gå på toalettet når du har behov for det, ikke hold igjen.
Ta den tiden du trenger.
Riktig sittestilling kan gjøre det lettere å få ut avføringen. Bruk eventuelt en liten krakk for å få beina litt høyere. https://www.youtube.com/watch?v=pYcv6odWfTM
Bruk våtservietter og eventuelt salve, for å unngå irritasjon og endetarmsproblemer som følge av tørking med papir.

Når bør du kontakte lege?

Dersom forstoppelsen vedvarer eller du har blod i avføringen, bør du ta kontakt med lege, avslutter Mørken og Mikkelsen ved Sykehusapoteket i Tønsberg.

Faktaboks: 5 myter om forstoppelse

Myte 1: Ved forstoppelse bør man ha tilskudd av fiber?

Fakta: Et lavt fiberinnhold i kosten er generelt sett ingen årsak til forstoppelse alene, men det kan være en bidragsyter sammen med flere årsaker. Hos friske personer med økt tilskudd av fiber i kosten øker antall avføringer og volum, og passasjetiden gjennom tarmene reduseres. Når man er til dels forstoppet, reduseres passasjetiden – men man bringes ikke tilbake til normalen. Hos særdeles forstoppede personer forverres faktisk symptomene.

Myte 2: Det er bra å drikke mye når man er forstoppet

Fakta: Økt væskeinntak hjelper ikke på forstoppelse, såfremt personen ikke er alvorlig dehydrert.

Myte 3: Tarmen kan bli avhengig av laksativer

Fakta: Grønnsaker sørger for at du får i deg litt mer fiber, som gjør det lettere for magen å jobbe.

En vanlig oppfatning er at langvarig bruk av laksativer fører til avhengighet og/eller økt toleranse (økning av dosen for å bevare effekten). Forskning viser at toleranse er uvanlig hos majoriteten av dem som bruker avføringsmidler. Det foreligger ingen risiko for misbruk av avføringsmidler hos psykisk friske personer.

Myte 4: Laksativer kan skade tarmen

Fakta: Det finnes ingen kliniske bevis for at anbefalte doser av avføringsmidler fører til at tarmen skades ved langvarig bruk

Myte 5: Man blir kvitt forstoppelse ved fysisk aktivitet

Fakta: Hos friske personer endrer ikke moderat aktivitet tarmfunksjonen. Høy aktivitet kan derimot øke tarmfunksjonen hos friske personer. Hos alvorlig forstoppede personer finnes det ingen bevis på at økt fysisk aktivitet har gunstig virkning. Hos eldre personer kan økt fysisk aktivitet hjelpe tarmfunksjonen som en del av et større rehabiliteringsprogram.

(Kilde: RELIS informasjon publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift Nr 11/2011)

Behandlingsformer

Relaterte artikler

Utforsk de populære, sunne artiklene som er svært informative og nøyaktige, og som er svært populære blant kvinner og familier som prøver å leve et sunt og lykkelig liv.